søndag 29. mars 2009

Vær så god

Værsågod er et teit ord. Sånn egentlig. Tenk på det. Når vi sier det, går det så fort at det blir versego noe som egentlig bare er en rar sammensetning av bokstaver. Hadde det blitt skrevet sånn hadde du ikke skjønt hva det var. Det hadde sikkert fått et eller annet merkelig tonefall. Vers-ego, verse-go, ver-sego... 
Ordet som det er, er au litt sær. Vær så god. Vær snill..lissom. Det ligner på det du sier når du gjerne vil at noen skal gjøre noe for deg. Vær så snill, sier vi da. Er ikke snill og god omtrent et synonym? Gir ikke værsågod og vær så snill litt samme mening da? Sånn egentlig.



Forresten, jeg har en ny plan. Dvs, ikke en plan kanskje, men noe annet. Jeg hadde egentlig tenkt å søke kunsthøyskolen, men opptaksprøvene krevde mer enn det jeg egentlig kan. Så jeg venter et år. På dette nye året vil jeg (det er her det stopper å bli en plan, skjønner du), enten ta årstudie med psykologi, kunst og håndtverk, tegning, eller spansk eller søke jobb som assistent hos fotograf og ta kveldskurs. Det som jeg lurer på ved den siste løsninga er om jeg da begynner å få renter på lånet fra lånekassa? Noen som vet noe om det? 

jeg prøver å få søkt kunsthøyskolen, men det blir nok bare i Bergen i såfall. kanskje og noen fotoskoler, men jeg føler meg ikke klar. Jeg er utrolig usikker og årstudie virker greit. Man gjør noe, som man uansett kan få bruk for senere, og det er kun et år. Det jeg kan drite meg på, er om jeg da tar tegning f.eks og finner ut etter det året at jeg ikke vil bli noe med tegning, men med foto. Eller tar psykologi, men vil på interiørarkitekt og finner ut at jeg burde da ha tatt tegning for å kunne litt teknisk tegning. Det er sååå vanskelig og derfor sååå skummelt. Det er nesten så jeg ikke gidder bry meg lengre. 

Jeg vet jeg vil reise. Jeg vet jeg vil ta masse bilder og jobbe med å lage kostymer, finne locations osv...Jeg vil få meg sibelius og lage musikk. Men det er ikke tid og råd for å ta et friår til det.. Jeg skulle ønske jeg var fire år og hadde all verdens med tid, men likevel hadde hjernen min som den er i dag. Interessene som jeg har i dag. kanskje jeg heller skulle ønske meg til å være pensjonist.

Ingen kommentarer: