Seminar

I dag har vi hatt seminar med Willy Ludvigsen. Det er det beste og sterkeste seminaret vi har hatt, etter min mening. Trolig fordi det var så personlig. Han prata rett fra magen. Fyren har sett mer enn de fleste nordmenn, opplevd mer enn de fleste nordmenn - til tross for at han er 50 år. Han er misjonærsønn, og hadde bodd i Afrika da han var liten sammen med foreldre og søsken. Han fortalte mye historier fra det han hadde sett og opplevd der nede. Det i seg selv var sterkt, men han fortalte mer. Ting som satt litt nærmere han. Det første jeg gjorde etter seminaret var å sende melding til pappa og fortelle at jeg var glad i han. Willy mistet sin far når han var 15. Dvs, faren forsvant. Borte. I 29 år. Ingen visste hvor han var. Han hadde dratt på en flytur, det hadde blitt storm og han kom ikke hjem. De visste ikke om han levde eller om han var død. 29 år etter får han en mail med et bilde av den ene flyvingen til faren. En jakter hadde kommet over det i jungelen. Familien reiste ned i håp om å finne faren. Willy og to av brødrene dro ut i jungelen, mens mor, søster og siste bror ventet hjemme. Willy og brødrene fant flyet. De fant også klærne til faren. Liket var spist opp. 

Willy virker veldig reservert. Han sa mye klokt. Han var veldig flink til å fortelle og fikk min oppmerksomhet med ei gang. Tror han satt seg fort i respekt hos alle ganske fort. Det var tydelig at han mente det han sa, at det ikke bare var pjatt som datt ut fordi han syns det hørtes riktig ut. Som sagt, det var var et sinnsykt bra seminar.